hits

VOLD & VOLD I NÆRE RELASJONER


Rikard S. Larsen

http://samfunnsblikk.blogg.no/

DEFINISJON AV VOLD :

Betydningen av ordet vold er under stadig endring, hvilket får konsekvenser når man skal vurdere omfanget av vold som fenomen. Vold blir i de fleste sammenhenger definert som bruk av fysisk makt for å skade andre. Verdens Helseorganisasjon definerer vold som tilsiktet bruk eller trusler om bruk av fysisk eller annen makt mot seg selv, en annen person, grupper av personer eller mot et samfunn, der slik maktbruk resulterer eller kan med stor sannsynlighet resultere i fysisk skade, død, psykisk skade, feilutvikling eller nød.

"Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre som den vil." : Per Isdal, ATV

SAMFUNNET :

Det har gjennom de siste tiårene vært en gradvis økning av hardere vold i samfunnet. Der hvor man før etter sedvane anså en slåsskamp avgjort, der fortsettes det i dag med ytterliger voldsbruk. Dette er altså den vold i samfunnet som oftest skjer ute i det offentlige rom, som regel i helgene, i forbindelse med bruk av rusmidler. Men også i de miljøer som er litt på kanten av det ordinære samfunnet, kanskje spesielt i rusmiljøet. Denne volden skjer som regel mellom voksne mennesker, men også i belastede ungdomsmiljøer. Men også i de private hjem, og da selv i de «beste» familier og miljøer. Hvordan kan man så få bukt med denne volden i samfunnet spør ofte mange seg. Det er da en god og trygg oppvekst kommer inn som grunnlag for hele samfunnet. For lærer man som barn at det ikke er så farlig med litt vold, og kanskje også grov vold, så gjenspeiler det seg i samfunnet senere. Barn oppdratt til å tolerere lavere grader av vold, vil ofte ikke se det som så farlig at det begås mindre voldshandlinger senere i livet og samfunnet. Og med det, så blir det lettere å godta grovere og grovere vold. For at samfunnet skal utvikle seg til et samfunn med mindre voldsbruk, så må dette altså starte tidelig i oppveksten og i alle sosiale grupperinger etc. i samfunnet. Det er også en annen side i samfunnet, men som ikke er så lett å se, den psykiske volden mange blir ut satt for. Men også denne formen for vold er i stor grad innlært helt i fra barndommen. Gjennom det psykososiale samspillet som finnes innad i familien og andre nærerelasjoner. Det er altså et spor av avmakt som følger med enkelt individet ut i samfunnet.

NÆRERELASJONER :

Vold i nærerelasjoner har gjennom alle tider funnet sted. Her slår man hverandre i alle typer parforhold, man slår sine nærmeste. Men man bruker også en annen form for vold, psykisk vold. Hvor man undertrykker noen i sin nærmeste omgangskrets, det være familie, venner, arbeidskolleger etc. Den kanskje mest vanlige formen for psykiskvold er undertrykking av noen i sin nærmeste familie, omgangskrets etc. Den mest utbredte formen for undertrykking er nok det som man kaller mobbing. Mobbing gjøres da av overgripere selv i mot personer de egentlig ikke har noen direkte nær relasjon til, men som en del av en gruppe opp i mot et enkelt individ, eller en annen gruppe. Å forebygge vold i nærerelasjoner starter også i barndommen, med hvordan barn blir ut satt for denne typen av nærehetsvold og mobbing ellers i hverdagen. For den avmakt følelsen man her setter andre i, fører til at de igjen trolig vil også føle en avmakt.

BARNEVOLD :

Barndommen er den viktigste tiden, samens med ungdomstiden. I denne perioden er det viktig med et stabilt og trygt oppvekst miljø. Så hvorfor velger da voksne å utsette barn og ungdom for et ustabilt og usikkert oppvekst miljø. Barn og ungdommer kan være grusomme ovenfor hverandre, men hvor stammer egentlig denne grusomheten i fra. Stammer ikke barn og unges oppførsel egentlig i fra hvordan de har hatt det i hjemmet, i det som skal være trygge og gode omgivelser. Et hjemme oppvekst miljø, som legger vekt på god sosial trening og forberedelser til tiden som voksen. Så hvorfor velger da voksne å utsette sine egen barn for vold i ulike grader og former. Hvorfor voksne gjør dette kommer av at de selv har det som arv fra deres egen barndom og ungdomstid. Når da en voksen ønsker å korrigere et barns oppførsel, eller en ungdoms handlingsmønster, så gjør de det som de selv har vært opplært og opplevd selv, erfaringbetinget handlingsmønstre. Men også som en følge av den avmakten den voksne føler ovenfor sitt eget barn eller ungdom. Og noen utsetter så sitt barn eller ungdom for vold i en eller annen form. De er ikke med det sagt, dårlige foreldre, men det burde egentlig anspore de til selvransakelse og endring. For de fleste foreldre skjenner nok en anger etter at de har ut satt sitt eget barn eller ungdom for slikt. De foreldre som ikke kjenner anger, har nok et mye større problem også. Men mange selv om de kjenner en anger, så gjør de altså ikke noe med det problemet de har, og fortsetter i det samme sporet.

Barn leker, utforsker og prøver ut grenser, erfaringer de skal ta med seg videre i livet. Ungdommer utforsker selvstendigheten, og grenser, som en del av det å utvikles til et selvstendig individ. Begge gjør dette for å tilpasse seg samfunnet, og utvikle sin personlighet til det å møte den voksne sin verden, med plikter og ansvar. Et trygt og selvsikkert barn eller ungdom, med god selvinnsikt og forståelse, burde ha alle forutsettinger for å bli en god voksen person.

For at et barn og en ungdom skal bli et godt, selvstendig og med selvinnsikt individ som voksen, er rammene rundt oppveksten ekstremt viktig. Så hvorfor velger da foreldre å utsette de for vold i en eller annen grad, noe som er med på å bryte ned, fremfor å bygge opp. Når barn og unge utforsker, tester grenser etc. så er det viktig med god alders tilpasset dialog, og ikke vold.

Mange ser på den volden som blir brukt ovenfor barn, som en helt grei måte å korrigere barnet på. Slik som når da minste mann stikker hånden i kakeboksen og tar en kjeks. Da kommer mor eller far, og klasker/dasker på hånden til barnet og sier FY, slik gjør man ikke. Med dette har da altså den voksene alt vedkjent seg sin avmakt ovenfor barnet. Når man heller kunne ha tatt forsiktig tak i barnets hånd, så stille og rolig gått ned på barnets nivå for så å forklare barnet hvorfor det er feil å ta en kjeks ut av kakeboksen. På den måten vil barnet lære at dialog er veien å gå. Selv om det kanskje vil ta noen ganger før barnet forstår fult ut, så er det noe voksne må ta seg tid til.

Når det kommer til ungdommer, som virkelig kan sette mange voksene sin tålmodighet på prøve, så er faktisk dette helt normalt. Det er ungdommens måte å utforske sin egen person og grenser som er satt. Det er faktisk en ungdom sin egen utvikling og læring, det å teste ut grenser, og tøye grensene så langt som mulig. Det er slik ungdom vokser og utvikler sin personlighet. Og da isteden for å utsette ungdommen for psykiskvold eller fysisk vold, som da skjer. Dette for å få ungdommen til å kjenne seg utilpass, og gjøre som den voksne vill. I stedet så vil det være mer lærerikt og utviklende for ungdommen, dersom den voksne gikk inn i en dialog med ungdommen. Og den voksne heller fortelle om sine egne erfaringer rund det tema som da nå har blitt et konflikt felt for ungdommen.

For hvis man som voksen bygger opp under ungdommen, frem for å bryte ned med kjefting og annen nedverdigende adferd, så vil ungdommen få et bredere perspektiv og forståelse for hvorfor du som voksen ikke ønsker at ungdommen skal gjøre slikt som det som har blitt tema for konflikten mellom voksen og ungdommen.

KONKLUSJON :

For å få en bukt med, eller da overvinne voldsbruken i samfunnet, i nærerelasjoner og i barndommen. Så må de som i dag er voksne, som kanskje snart skal bli foreldre, de som er i fasen av å innlede et partnerskap etc. ta grep. De må bli beviste på seg selv, sine egne handlinger og sitt eget forhold til alle typer vold. Og ved selv å sette fokus på det, også se selv eventuelt hvilke utfordringer de selv har, slik at disse ikke overføres (arves) til neste generasjon, eller påføres de man har som sine nærerelasjoner. De må altså lære seg å overvinne og kontrollere avmakt følelsen, som leder til bruk av vold i en eller annen form.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FOKUS PÅ BARNEVERNET

FOKUS PÅ BARNEVERNET


Vi har vært registrert som interesseorganisasjon siden mars 2015, men startet vår aktivitet 2013. Finn ut mer ved å klikke på OM OSS under KATEGORIER. Under posten AKTIVITETER kan du se om vi har møte - annen aktivitet i nærheten av der du bor. Lurer du på noe eller vil komme i kontakt med oss, send oss en E-mail:

fokus.paa.barnevernet@gmail.com



Vi er også på
FACEBOOK


KATEGORIER:

ARKIV:

FØLG:
FOKUS PÅ BARNEVERNET